Fjernstyring av oppdrettsanlegget gir bedre økonomi og styrker fagmiljøet

Skrevet av Tore Obrestad den 03.07.2019, 08:00
Tore Obrestad
Følg meg:

Fjernstyrt fôring

Fôr utgjør 55-60% av utgiftene i et oppdrettsanlegg. Kniper du èn prosent her, og èn prosent der, gir det store utslag på bunnlinjen. Så store at det enkelt forsvarer investeringer i infrastruktur.

Nøkkeltall for oppdrettsbransjen forteller at fôr er den desidert største kostnaden for produsentene. Så mye som 55-60% er knyttet til dette, mens ca 1% er knyttet til personal og lønn. Det er derfor lett å tenke at det er en god løsning å ansette flere folk til å passe på fôringen.

Jeg tror det finnes en langt bedre vei å gå, nemlig å sørge for at du får bedre utnyttelse av de flinke folkene du allerede har.


Godt læringsmiljø

Situasjonen på mange lokaliteter i dag er at èn mann sitter og overvåker merdene ved hjelp av sensorer og kameraer.

I en samlokalisering, der flere lokaliteter styres fra et sentralt kontrollrom, skaper man et kompetansemiljø. Der er det fokus på læring, og de beste røkterne jobber tett med de mindre erfarne og diskuterer seg fram til nivå for start/stopp av fôring.

Nærhet til de andre fagressursene, som biologer og veterinærer, gir faglig styrking og sikrer deling av kunnskap. Beslutningsgrunnlaget blir dermed mer solid, og man utvikler mer objektive kriterier for fôring enn når hver mann sitter for seg selv og styrer fôringen på sin lokalitet.

 

Fokus på fôring

Ute på anleggende går driften sin vante gang med fôrleveringer merdbytter, og mangler man en mann, blir røkteren beordret ut til merdkanten. I en sentral overvåkingsenhet slipper man disse avbruddene og fokuserer hundre prosent på fôringen. Det sier seg selv at mulighetene for å optimalisere fôringen forbedres betraktelig på denne måten, og hver liten prosent du klarer å knipe av fôrkostnadene, synes direkte på bunnlinja.

Legg til at du også kan kalkulere inn en personalgevinst ved at en oppdretter med 10 lokaliteter kan redusere antall fôrere på jobb fra 10 til 3.

Når flere røktere jobber sammen, reduseres også risikoen for kostbare feilvurderinger.

 

Klar for industri 4.0

Jeg håper jeg ikke lyder altfor pompøs når jeg hevder at framtidens fôringsteknologi er her allerede. Mens jeg skriver dette, skjer det en rivende utvikling på området kunstig intelligens og maskinlæring.

AKVA group har etablert prosjektet AKVA Observe, der vi jobber med å utnytte AI og maskinlæring i merdene. Denne utviklingen går vanvittig fort, og framtidens fôringsregime vil utnytte disse teknologiene i så stor grad at røkterens jobb vil endre seg betraktelig.

Vi ser nå løsninger der fôringen automatiseres, og røkterens rolle blir overvåkning. Han vil da fokusere på avvik og få hjelp fra kunstig intelligens til å håndtere disse avvikene korrekt. I denne nært forestående endringen vil de som allerede har investert i infrastruktur for samlokalisering og fjernstyrt fôring være klare til å benytte den nye teknologien fra dag èn.

Investering i infrastruktur er et stikkord, og jeg vil i neste artikkel ta for meg hvilke utfordringer vi møter, og hva det må investeres i, for å benytte samlokalisering.

 

New call-to-action

Merker: fôringssystem, teknologi, fjernstyring

Tore Obrestad

Forfatter: Tore Obrestad

Tore Obrestad er Business Development Manager i AKVA group Nordic. Han er utdannet elektro-/automasjonsingeniør med fordypning i pedagogikk og har jobbet i AKVA group siden 1988. I kraft av sin nåværende stilling, og gjennom tidligere erfaring som blant annet teknisk sjef for AKVA group Nordic, har Obrestad komplett oversikt over produksjonsteknologien innen merdbasert oppdrett. Han er i tett dialog med bransjen og følger nøye med på nye trender.

Kommentarer eller spørsmål?

Skriv inn nedenfor og du vil få svar fra en av AKVA Group sine eksperter: