11 tips til skånsom foring i sentralforingsanlegg med lufttransport

Skrevet av Christian Hammernes/Trond Severinsen den 02.04.19 08:00
Christian Hammernes/Trond Severinsen

Foringsanlegg opdrett

Både selve fôrkvaliteten, logistikken fra fabrikk til flåte, samt bruk og vedlikehold av fôringsanlegget, spiller viktige roller for hvor mye svinn du får som følge av støv og knus. Betydningen av å redusere svinnet er opplagt. Svinn gir høyere fôrfaktor og betyr i praksis betydelige tap. Støv og knus kan også medføre driftsstans og gi kortere eller lengre stans i utfôringen, noe som potensielt kan bli enda mer kostbart enn brekkasjedannelsen i seg selv.

Det er teknologileverandørens ansvar å designe og montere anlegg som gir minst mulig brekkasje. Et anlegg får imidlertid fort mangler dersom det ikke blir fulgt opp med riktig service og vedlikehold. Det er også viktig at driftspersonellet har god kompetanse om hvordan anleggene skal styres og hvilke faktorer som påvirker yteevnen. Vær derfor alltid oppmerksom på følgende:

  1. Den viktigste du kan gjøre for å unngå støv og knus er å sørge for at luftmengden blir optimalt tilpasset i forhold til utfôringshastighet og slangelengde. Følgene av feil luftmengde er mange, blant annet økt temperatur, økt belastning på fôret i siloen og hele veien ut til merden, noe som igjen øker faren for brekkasje.

    Vi har i flere tilfeller opplevd at det har blitt kompensert for avleiringer i anlegget ved å øke luftmengden i stedet for å utføre nødvendig vedlikehold. Dette fører til en betydelig økning av farten i enden av slangen. Hvis lufthastigheten på flåten for eksempel er målt til 18 m/s, kan den være omtrent 30 m/s i enden av slangen. Dersom hastigheten blir økt til 22m/s for å «kompensere», vil hastigheten ut i merden ligge på rundt 40 m/s (cirka 108 – 145 km/t). Å øke luftmengden fremfor å sørge for godt vedlikehold fører deg med andre ord inn i en ond sirkel som forsterker problemet.

  2. Det er viktig å presisere at lufttrykk kun er en indikator på hva som skjer i fôringslinja, ikke en styringsparameter slik mange ser ut til å tro. Lufthastighet, trykk og temperatur må derfor alltid sees i sammenheng med hverandre og slangelengdene på lokaliteten.

    Blåserhastighete vs knus/støv

    Tabellen viser sammenhengen mellom knus/støv og blåserhastighet for to ulike fôrspredere og utfôringsmengder (Kilde: Skretting).

  3. Det er viktig å ta hensyn til de ulike fôrtypenes egenskaper og råvarer. Fôrtyper med høyt fettinnhold vil for eksempel i større grad bli påvirket av ugunstige innstillinger enn vinterdietter eller mindre fôrstørrelser. Enkelte fôrtyper og kvaliteter vil kunne medføre økt behov for løpende overvåkning og vedlikehold. Økt temperatur og trykk i slangen kan tyde på at fôret blir belastet for hardt, med uønsket brekkasje og avleiringer i slangen som konsekvens. Preventivt og løpende vedlikehold sammen med justering av blåser og utfôringshastighet, kan bidra til en enklere utfôring i slike situasjoner.

  4. Transportluften bør ha en temperatur på mellom 10 og 22 grader, avhengig av årstid/sjøtemperatur og flere andre faktorer. Hvis temperaturen er høyere enn dette, kan det tyde på at temperaturen er ugunstig høy i maskinrommet eller at fôringssystemet har behov for vedlikehold. Allerede ved 22 – 24 grader ser vi at belegget rundt pelleten (coatingen) begynner å bli glinsende. Avleiringer i rør og slanger er ofte også en konsekvens, som i sin tur forsterker problemet og fører til økt trykk og følgelig enda høyere temperatur i rør og fôrsilo. Jevnlig kontroll og rengjøring av kjølesløyfer og sinkanoder er derfor viktig.

    Vær obs på at for kald luft kan føre til kondens i systemet, som igjen leder til avleiringer inni rørene. Temperaturen på transportluften vil variere med blant annet temperaturen inn i blåseren, kjølesløyfen, trykk, slangelengder, utfôringsmengde og havtemperatur. Det er derfor viktig å hele tiden monitorere temperaturen og justere eller vedlikeholde anlegget dersom du nærmer deg grensepunktene.

  5. Det mekaniske utstyret som skal slippe fôret ned i rørgaten, altså dosereren/fôrskruen/slusen, må være designet for skånsom fôrhåndtering. En doseringsenhet bør for eksempel ikke ha bevegelige deler som kan risikere å klippe i stykker pelleten. For doseringsmaskiner av typen sluse er det viktig at lufthastigheten blir justert for å oppnå minimum pickup-hastighet, slik at pelleten blir transportert bort fra slusens skovler uten å ta skade. AKVA groups doserer er utviklet spesielt med tanke på at det ikke skal være bevegelige deler i fôrrøret og luftstrømmen. Dette gir klare fordeler i forhold til hvilken innstilling blåseren kan settes til, og dermed redusere og gi større kontroll over brekkasje ved doseringspunktet under ulike forhold.


    Den gylne middelvei

    Den gylne middelvei: Det er viktig å finne ut hva som er riktig pick-up-hastighet for å få pelleten til å «fly» framfor å bli skjøvet eller skutt bortover røret.

  6. Selve rørgaten må være ren og slett innvendig. Skjøter, sveisefuger, rørsammenføyninger og lignende kan få pelleten til å kollidere og knuse før den går videre ut i systemet. Jevnlig kamerainspeksjon av rørgater er derfor anbefalt som en naturlig del ved servicen av et sentralfôringsanlegg, og ved ombygging eller demontering. Slike inspeksjoner vil også avdekke eventuelle avleiringer som må rengjøres. Sømløs rørføring innebærer i tillegg et optimalt treffpunkt på slangevelgerne der dette er montert. Treffpunktet er i seg selv en faktor som bør sjekkes på jevnlig basis. Feil i treffpunkt er alene dokumentert under laboratorieforsøk å kunne gi 0,7 prosent unødvendig brekkasje (Skretting-test i AKVA -lab).

  7. Alle bøyeradiuser på rørgaten må være større enn én meter. Har du for skarpe svinger i anlegget ditt, vil du kunne få ekstremt høy friksjon og belastning på fôret i yttersvingene. Små eller ugunstige faste rørbend bør unngås om mulig, eller følges opp med hyppigere løpende rengjøring.

  8. Når fôret kommer ut i fôrslangene som leder ut til merden, er det av samme grunn viktig å ha så få svinger som mulig fra flåten til sprederen. Slanger som er spunnet rundt hverandre danner punkter med meget ugunstige og faste svinger som bidrar til økt belastning og brekkasje. Legg merke til at fôret under normale forhold akselerer hele veien fra doseringspunktet til sprederen.

  9. Også fôrsprederen må bidra til minimal fôrslitasje. Der de første sprederne kun fokuserte på god distribusjon, er de fleste modellene i dag designet også med tanke på å behandle fôret mest mulig skånsomt. Teknologien er i stadig utvikling og vi i AKVA group har nå begynt å jobbe med en reintroduksjon av vannbåren fôring som blant annet vil gi en enda mer skånsom fôrbehandling i form av redusert belasting på fôret. Dette vil vi fortelle mer om i løpet av året.

  10. Fôringsanlegget bør altså fortløpende justeres i tråd med kvaliteten og størrelsen på fôret, årstid, klima og andre eksterne faktorer. Finjusteringer av luftmengde / transporthastighet kan gi store utslag på totalresultatet av et utsett. Både teknologi- og fôrleverandøren din vil kunne bidra med nyttig veiledning og erfaringer her.

  11. Det krever mye kompetanse og praktisk erfaring å sørge for at fôringsanlegget er i topp stand til enhver tid. Kurs og opplæring betaler seg raskt inn i form av kompetente ansatte som evner å gjøre løpende justeringer for å optimalisere ytelsen i anlegget. Inngår du en langsiktig serviceavtale, kan du fokusere på fisken mens utstyrsleverandøren din tar seg av tilstandsmåling, tilstandsrapporter og forebyggende service og vedlikehold.

Klikk og last ned: Hvordan unngå lakselus med dyp drift

 

 

Merker: fôringssystem, høyttrykkspumpe

Christian Hammernes/Trond Severinsen

Forfatter: Christian Hammernes/Trond Severinsen

Christian Hammernes er rådgiver i support- og opplæringsavdelingen i AKVA group. Han er oppvokst i havkanten og fikk sin første jobb i oppdrettsbransjen allerede som 15-åring. Trond Severinsen er SVP Technology & Development i AKVA group. Han har jobbet med salg, markedsføring og produktutvikling i havbruksbransjen siden starten av 80-tallet og har jobbet for AKVA group i over 25 år

Kommentarer eller spørsmål?

Kontakt: Tore Obrestad: tobrestad@akvagroup.com